www.mammablogg.god?

Hvor mye av barna skal man vise på nett? Bruker vi mødre våre egne barn til å speile oss i dem, i stedet for å skape noe som står av seg selv?

Da jeg ble gravid med det som skulle vise seg å bli lille Finus, fikk jeg mitt første møte med mammabloggene. Grunnen var at jeg søkte meg rundt på nettet etter informasjon jeg kunne stole på , etter noen som kunne bekrefte det jeg følte og  gi meg en tilhørighet til rollen jeg igjen skulle vokse meg inn. Det mylderet jeg bevegde meg inn i sjokkerte meg og gjorde meg etterhvert forlegen, for plutselig kunne jeg klikke meg rett inn i andres liv, der mange så ut til å ha reflektert lite rundt de etiske sidene ved å laste opp sine egne barn rett ut på verdensveven uten filter. Det tok også lang tid for jeg fant noen blogger innen den særdeles vide sjangeren mammablogg som hadde noe mer å gi og å si en tomt babbel fra hverdagen. Det tok faktisk så lang tid at jeg bestemte meg for å blogge selv, rett og slett fordi jeg ville gjøre et forsøk på å skrive om mammalivet på en måte jeg selv prøvde  å finne. For det du finner først er de evinnelige forumene der mange synes at noe er rett eller noe sånt med masse smilefjes og du sitter der og blir totalt forvirret og nesten paranoid, fordi noen har sagt at søstera til noen som synes at, eller siden jeg gjorde det så er det rett og lufta er for alle og alle kan mene hva de vil og andre er mer enn privat, uten at det egentlig blir personlig, for alt handler om overflate, som et trist tegn om at selv mammarollen må konstrueres til noe synlig og kommenterbart for å ha noen verdi, og det å få oppmerksomhet rundt sine egne barn er det som får livet til å smile til deg. Det er en tung bør å bære for et lite barn. For blir mamma kanskje lei seg, hvis ingen vil se på meg på bloggen hennes?

I forrige uke satte media søkelyset på mammabloggerne, og jeg mener at det var mer enn på tide, selv om jeg tross alt er en av dem, som min datter så kritisk kommenterte en kveld vi så på et program på tv der temaet skinte i mot oss. Da sa jeg dette til henne. Jeg forklarte henne at det var en viktig grunn til at jeg ikke publiserer bilder av henne og Finus. Jeg vil ikke at de skal være synlige for alle. Jeg mener at de skal få forme sitt eget liv på nett når den tid kommer, uten å hele tiden tråkke i sporene etter mammas ivrige tid som blogger i deres barndom. Jeg elsker og mener de er fantastisk fine begge to, men jeg trenger ikke å laste dem opp på nett for å vite det.  Jeg vet det dypt inn i hjerterota. Dessuten er de to det viktigste jeg har i livet og derfor beskytter jeg dem. Nå må jeg innrømme at jeg legger ut bilder av dem på facebook, og kanskje er jeg naiv som tror at bildene der er blant venner, men jeg er ikke av den typen som blir venner bare for å flest mulige «venner», og det er bare mine venner, det vil si folk jeg kjenner og sier hei og snakker med som får se bildene på fjesboksiden min. Jeg vet hvem de er, jeg vet hvem som ser. Her på bloggen kan hvem som helst se, og den tanken skremmer meg. Jeg vil ikke at mine barn skal beskues, vurderes, beundres av fremmede øyne.

Min intensjon med å blogge er heller ikke å få oppmersomhet og lesere på grunn av søthetsgraden på mine barn, men fordi mennesker som kommer innom skal like det de leser og av den grunn komme tilbake. Jeg vil få dette til av meg selv, og ikke selge ungene mine på veien. De skal ikke ha den store oppgaven å være årsaken til at mamma føler at hun er noen, det må jeg få til av meg selv, for meg selv. Det finnes mammabloggere der ute som publiserer bilder av sine barn og skaper en ramme rundt dem, som jeg mener er bra, selv om det finnes en veldig skjør grense det er lett å snuble over uten at du selv vet det. Det har rett og slett med at disse mammaene publiserer bilder som er gode og personlige på en gjennomtenkt måte, som forteller noe ut over det allmenngyldige og derfor er barna beskyttet, fordi de er så heldige å ha foreldre med nettvett.

I fjor høst ga Datatilsynet ut informasjonsskrivet «I beste mening», der de tar opp hvordan og hva som er lov når det gjelder publisering av spesielt bilder av barn på nett og konsekvensene det kan få for barna. Jeg lurer i grunnen på om dette er informasjon som eksempelvis finnes på norske helsestasjoner, for den burde være der, den burde bli gitt til hver eneste mamma i det ganske land, så hun ikke roter bort barna sine på nett. For det store spørsmålet er jo om det virkelig er bare koz og klemz, selv om mammaer mener godt. Jeg tror grunnen til at mange bare laster opp er at de ikke ser at alle kan se, men hvis du et lite øyeblikk ser det for deg i virkeligheten, at i løpet av en dag går tusen mennesker forbi vinduene i huset der du bor, klistrer ansiktet inn til ruta og ser på deg uten at du ser dem, hvordan føles egentlig det? Hvem er disse menneskene som ser inn? Hvordan tror du barna ville følt det, at fremmede sto utenfor å så på mens de spiser, leker, gråter og får kos eller bare er søte? Jeg tror også det handler om at rollen som mamma er definert som så naturlig og selvfølgelig og utspiller seg på en scene som er skjult i hjemmet, der du selv som individ forsvinner inn i veggene og behovet for å bli sett og være noen blir nødvendig. Ikke for å dra alle mammabloggere over en kam, men majoriteten er veldig hjemme, jobber deltid og huset er deres domene, og ergo det de bygger sin identitet rundt. Vi trenger alle bekreftelse og når ikke virkeligheten gir deg det du trenger for å være hel, er det en plass du alltid får noe og kan drømme om å bli sett, for vi lever i ei samtid der det er målet, og skal jeg i skrivende stund være ærlig, vil jeg jo også gjerne være noe mer enn ei hverdagsliten jente et sted nord for polarsirkelen. Og det er kanskje umulig å bli sett i alt det synlige, når noen som meg vil noe så motstridende som å bli sett uten å vise frem alt.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

4 svar til www.mammablogg.god?

  1. Mammadamen sier:

    Bra skrevet! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og blogger av mange av de samme årsaker som deg.

    Karianne:)

    • mammamio sier:

      Hei, takk for tilbakemelding. Din blogg var den første virkelig gode jeg fant i mylderet, og den blir bare bedre og bedre når det gjelder innhold. Du er superflink:)

  2. Liv-Inger sier:

    Hei! Ny på bloggen din. Fant linken via Mammadamen. Har lest litt rundt og må bare si at jeg syns du skriver knakende godt (kanskje ikke så rart all den tid du er journalist)! Og så setter du søkelys på tema som engasjerer. Jeg oppsummerer kjapt med at vi har et par ting til felles: 1. vi blogger av mer eller mindre samme årsak. 2. vi er begge to nordlendinger 🙂

    Dette med mammablogging og hvor mye man skal dele er også jeg opptatt av. Jeg ble faktisk oppringt av en journalist fra Dagsnytt Atten-redaksjonen da temaet kom på dagsorden. Men journalisten fant fort ut at jeg var feil kilde. Jeg holdt for mye igjen, og var etter hennes definisjon ingen «typisk mammablogger», hva enn det er??! Det kunne hun strengt tatt ha funnet ut ved å klikke seg inn på bloggen, men dog. Jeg publiserer få om noen bilder av ungene mine. Har ved én anledning lagt ut en bildeserie av minstejenta, men da uten at hun ser i kamera. Ikke at jeg praktiserer nulltoleranse. Men jeg foretrekker å bruke illustrasjonsfoto. Som deg deler jeg dog bilder på Facebook. Muligens en smule naiv, men jeg har langt mer kontroll der, føler jeg. Så får jeg heller revurdere etterhvert, hvis det føles naturlig.

    Gleder meg til å følge bloggen din videre 🙂

    • mammamio sier:

      Hei Liv-Inger, så fint at du fant veien hit. Det er mange bevisste mammabloggere der ute, og selv om vi kanskje ikke er typiske i spisset journalistisk forstand, så betyr det ikke at vi ikke er mammabloggere. Skal svirre innom bloggen din en dag jeg har tid. Nå må jeg tilbake til virkeligheten å skrive portrett.

      Kom gjerne tilbake:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s