Sukk og hverdagsliv sesong 1

Det er en av disse slitne dagene, som suger hjernen matt og får en dumpt mørke til å sive ut i hver eneste celle av kroppen, og alt du trenger er å komme deg vekk. Så du ligger der, med halve hodet i tåka, resten er bare borte og den andre delen smiler matt til alt som tross alt gjør at du enda holder stand i ditt eget liv, og du leter i deg selv etter det som kan fikse på alt, gjøre deg litt mindre sliten, litt mer glad, litt mer sexy eller i allefall en smule fin i dette øyeblikket av hverdag der du selvfølgelig har fått kviser på haka, Fina har enda ikke ryddet rommet tross trusler av alvorlig karakter og Finus har revet ned lampa i vinduskarmen og nå står den der med skjermen på skeiva, bristet og trist og mannen i ditt liv tramper rundt frustrert for han vil bare ut på skitur og du ligger der på gulvet apatisk sammen med støvdottene. Så dukker et par høyhelte sko opp i tanken, du kjenner et drag av savn etter vennene dine, men du bare kjenner det dypt at der er du ikke i kveld og så smatter du plutselig langt der inne på en cosmopolitan, du kjenner det isende kalde glasset i hånden og et lite blafrende lys går opp for deg. For det er bare en ting du kan og orker å gjøre, en ting i verden som kan redde deg, du bare må se Sex and the City sesong hva som helst. Nå. Det er det eneste som hjelper mot alt. Fyllesyke. Bekymringer. Triste tanker. Hverdagsliv. Problemer på jobb. Skjeve lampeskjermer. Total mangel på urbanitet. Takk gud for at jeg kan sette meg i sofaen, tulle meg inn å dra fra Skitvær til New York umiddelbart.